Hjemreisens bakside

En av grunnene til at jeg elsker livet i politikken er at jeg får reise mye. Jeg er av natur rastløs, så det å reise passer meg i grunnen godt. Hvis det går to-tre uker uten at jeg forlater Bodø kjenner jeg at noe er galt.

Mange som ikke liker å reise spør meg om jeg ikke blir sliten av alle flyene og flyplassene. Svaret er nei. Jeg er så vant med å reise at jeg kan rutinen. Jeg vet når jeg må møte opp og hva jeg må gjøre. Den store hemmeligheten bak en trivelig reise er å ikke stresse, og å aldri hisse seg opp. Når jeg reiser prøver jeg alltid å ta det med ro. Jeg har innsett at et forsinket fly ikke lander noe raskere bare fordi jeg blir sint.

Det er bare en ting med reising jeg ikke har blitt vant med og som jeg fortsatt ikke liker. Man kan kalle det hjemreisemedaljens bakside: det å pakke ut når jeg kommer hjem. Hvis jeg finner en unnskyldning kan kofferten stå i mange dager før dem blir tømt. I dag måtte jeg heldigvis ha tak i laderene i bunnen av kofferten. Kanskje den plasseringen kan bli en vane...?