I dag har Pressens Faglige Utvalg behandlet flere klager på medias dekning etter 22. juli. Debatten har vært vært interessant å følge (kudos for strømming!), men jeg føler behov for å kommentere noe av det som har kommet frem.
Det første er journalisters bruk at Twitter og Facebook. Norsk Presseforbund har bestemt av redaksjoner og journalisters ytringer på sosiale medier kan klages inn for PFU, men kun når det tydelig er en del av den redaksjonelle dekningen. I en av klagene på VGs dekning av rekonstruksjonen på Utøya den 13. august, er VG-journalisters selvbejubling på Twitter i etterkant et tema.
Jeg mener at det er rett at redaktører og journalisters ytringer på sosiale medier skal kunne underlegges presseetisk vurdering. Det jeg mener er galt, er at journalister og redaktører ikke underlegges de samme krav som stilles til oss andre offentlige meningsytrere. Mimir Kristianson har fått kjeft, Nestleder i Tromsø Unge Venstre like så, og, ikke minst, Høyreprofilens kommentarer da Stella Mwangi vant MGP ble slått stor opp. Til dels har disse forsvart seg med at de ytret seg som privatpersoner og ikke i kraft av sine verv. Dette har ikke blitt godtatt som en unnskyldning av media, og det skal det ikke heller. Jeg er av den klare oppfatning at man alltid ytrer seg i kraft av sine verv, særlig når man har nevnt disse på sine profiler. Jeg mener det er problematisk at journalister, som også gjerne har VG eller TV2 i Twitternicket sitt, ikke skal dømmes etter samme standard som de dømmer andre.
Det andre er et moment som flere ganger ble nevnt under PFUs behandling; at dette er en så stor og alvorlig sak at man må kunne gå lengre i dekningen enn man ville gjort i en annen sak. Dette mener jeg er galt. Dette skal behandles som en hver annen sak. Jeg har tidligere skrevet om hvorfor rettssaken skal føres som en hver annen rettssak, og jeg mener også at man skal beholde de presseetiske standardene man tidligere har hatt. Hvis man mener at disse er for strenge kan man gjerne jobbe for en oppmykning, men nå har vi et sett med presseetiske regler, og de skal også følges.
Leder for utvalget, Hilde Haugsgjerd, sa at i denne saken må hensynet til berørte veie tyngre. Jeg er uenig. Hvis man sier det, så sier man samtidig at man til vanlig ikke tar nok hensyn. Det man derimot kan si er at det i denne saken er så mange berørte at summen av hensyn blir tyngre en i vanlig sak.
Jeg skal ikke felle noen dom i disse sakene, det er ikke min oppgave. PFU er et godt utvalg som pleier å komme med gode avgjørelser. Det gjør de sikkert i dag også, men jeg håper at de gjør som det har vært bemerket i alle uttalelsene de har kommet med angående dekningen etter 22. juli: At de kommer med en helhetlig vurdering av hele dekningen. Evaluering er en god ting - også for media.
